Isbaner

Hvorfor isbaner
Canadierne som startet med organisert hockey på slutten av 1800-tallet fant fort ut at de ikke kunne perfeksjonere sporten uten sikre værforhold, og det fant de kun innendørs. De utviklet ganske snart innendørs kunstfryste skøytebaner for hockey og kunstløp og dette ble grunnpilaren for alle kategorier ishaller vi kjenner idag. I løpet av 1900-tallet foregikk det en jevn og systematisk utbygging av ishaller i Canada og nordstatene i USA. Dette bragte disse landene i en særstilling innen hockeyen. Først etter 1950-tallet ble det fart i ishallbyggingen i Europa. Dette ga ganske fort resultater og de europeiske nasjonene kunne etterhvert ta opp kampen med Nord-Amerika. Idag har Canada 2800 haller, USA 1800, Sverige 325, Finland 230 mens Russland «bare» har 180. Ingen av disse landene har bremset utbyggingen, tvert imot. Russerne har faktisk 4 – 500 haller på planstadiet. Oppe i dette skal altså Norge som vinteridrettsnasjon med sine 35 haller hevde seg.
De hallene vi her snakker om huser idrettene ishockey, kunstløp og kortbane. Når det gjelder vinter-OL står disse idrettene faktisk for henholdsvis 60, 15 og 5% av IOC’s inntekter.

For lengdeløp på skøyter er situasjonen værre. Tak over en lengdløpsbane er en betydelig større investering enn en hockey-/kunstløpshall. Internasjonalt har ikke denne sporten fenget slik publikumsmessig som de overnevnte bortsett fra i Norge og Nederland, så antallet lengdeløpsbaner under tak er under 20 på verdensbasis. Publikum krever komfort, og flere haller under tak ville sikkert stimulert publikumstilstrømmingen. Imidlertid finnes en rekke kunstfryste utendørsanlegg som står for den vesentligste aktiviteten for lengdeløp. Å drive skøytebaner utendørs selv med de aller beste fryseanlegg er en «risikosport». Det er fortsatt værgudene som setter dagsorden og lengdeløperne trenger også sårt innendørsbaner spesielt med tanke på rekrutteringen.

Curling er en sport med røtter i Skottland helt tilbake på 1500-tallet. I Norge ble curling introdusert på 1950-tallet på vintersportstedene Geilo og Oppdal. Det internasjonale slagordet er «Curling for life». Dette innebærer at curling er en aktivitet som akn utøves av alle, uavhengig av alder, kjønn og fysiske handicap. Tidligere ble curling også spilt utendørs. Nå spilles curling nesten utelukkende i ishaller dedikert for curling. Curling krever en annen form for islegging enn skøytefolket, så en fellesbruk av isflater en praktisk talt ingen løsning. Pr. dato er det bare 5 haller for curling i Norge. Det er noen under prosjektering, men også for denne sporten er det en katastrofal underdekning.

Essensen i teksten ovenfor er at Norge er i en situasjon med en katastrofal underdekning av anlegg for isidrettene. Og isidrettene er de desidert største vinteridretter på verdensbasis. Men hvorfor ishall? Det er da fortsatt vinter i Norge. Slik er ikke verden lenger. Og dette har ikke noe med klimaendringer å gjøre, det er rett og slett en teknologisk utvikling og et løft Norge Må gjøre for å bli tatt alvorlig som vinteridrettsnasjon. Dette vil isidrettene gjøre noe med, derfor Isbjørn Arena. Og vi må begynne ikke med et OL, men rekrutteringsanlegg for barn og unge. Dette er Isbjørn Arenas første prioritet. I saken anledning har vi også utarbeidet konseptet Kombihallen. Det er et konsept som favner ishockey, kunstløp, kortbane, curling og lengdeløp under samme tak. Konseptet er beskrevet under avsnittet Anlegg.

Vi må ta et krafttak for ishaller for norske barn og ungdommers skyld.
Bli med å bygge en ishall.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>