Standardanlegg

Isbjørn Arenas konsept for å dekke hockey, kunstløp, kortbane, curling og lengdeløps behov under samme tak. Beskrives nærmere nederst på siden.

Standard kunstisanlegg

Nedenfor tar vi for oss type for type de vanlige typer kunstisanlegg som også dekker kravene til konkurransebaner på det jevne nivå. Dette er også anlegg som faller innenfor Kultur og Kirkedepartementets tildelingsrammer, spillemidlene. Baner for større evenementer krever alle sine spesielle finesser og må behandles særskilt.
Avsnittene nedenfor tar for seg anleggene idrett for idrett.

Standard ishall for ishockey, kunstløp og kortbane.

Denne beskrivelse er minimumskrav for en standard ishall og beskriver stort sett bare rombehovet.
Tekniske løsninger etc. foreligger hos Isbjørn Arena.

Isflaten.
Isflaten setter standarden for hvor stor selve hallen skal være. De internasjonale reglene sier max 30 x 61m og min 26 x 56m.
Isflater for seriespill i Norge skal være innenfor disse mål. Dette er også normen for kunstløp og kortbaneløp.
Tidligere var ishockeyforbundets krav at spilleflaten skulle være 30 x 60m for eliteserie og 1.dvivisjon. Internasjonalt går nå imidlertid trenden mot å bruke transatlantiske mål på banene, 26 x 56m. I Nordamerika har målene aldri vært annet enn 26 x 56. (NHL-size) Derfor har også det norske forbundet myket opp reglene og godkjenner NHL-mål også i norske toppseriekamper. Økonimisk vil dette bety besparelser både i anlegg og drift.
Kunstløp og kortbane har også myket opp sine regler.

Halloverbygget.
På utsiden av vantet er det på den ene langsiden krav til spillerbenker, disse skal være 2,2m dype og hver av dem 12m brede. På den andre siden skal det være et sekretariat mellom to utvisningsbokser. Disse skal være 1,4m dype, sekretariatet bør være 4m bredt og hver av utvisningsboksene også 4m. Avstanden fra vantet til kortsidene bør være
1,5 og 2,5m. Innvendige mål i hallen blir da minimum 34 x 64m. Da er det ikke særlig publikumsplass. En bredde på 37m vil gi plass for et rimelig antall publikummere 300 – 500. Enhver øking av hallens indre mål vil selvsagt gi mer «armslag» for bekvemmelig konstruksjoner: tribuneplasser, passasjer etc.
Takhøyde under lys skal være minimum 5m. Mest praktisk er 5,5m, da får man en rimelig 2. etasjes høyde på tribunesiden. Praktisk ved eventuell korridor under tribunen.  Utøvernes adgang til isen kan egentlig være hvor som helst, men skal ikke krysse området der publikum går. Dette av hensyn til grus som skader skøytene, samt at det ikke er heldig å blande aktører og publikum.

Tribune.
Den minste tribune som anbefales ved standard ishall har et nedre trinn langs vantet og 5 opptrinn. Med 5 trinn i 50m lengde får man 250m plasser hvor folk kan sitte, dvs inntil 500  tilskuere. Om den benyttes som ståtribune vil man uten videre kunne huse 7 – 800 personer. Tribunen beskrives nærmere i eget avsnitt.  Ref. Forbund/Ishaller/tribune.doc

Øvrige rom består av to hovedgrupper: personalrelaterte og tekniske rom.

Personalrelaterte rom.

Spillergarderober, 4 stk, 40m2 og18 lm benkeplass, veggfaste benker, knaggrekker på veggen over benkene.
Hver garderobe skal ha dusjrom, 9m2 med 6 dusjhoder, tørkeplass 6m2, toalett,  to av garderobene skal være handicaptilpasset og med hc-toalett.

Dommergarderober, 2 stk, 18m2 inkl. dusj og toalett.

Kontor for banemannskap. 3 x 4m.

Lagerrom for spillerutstyr > 50m2. Intet krav, her bør det være oppbevaringsplass for spillernes private utstyr samt felles rom for drakter, spesielt utstyr etc. Disse lagerrommene viser seg å aldri bli store nok

Kafè med liten kiosk.  Intet krav. Denne plasseres der det er mest hensiktsmessig for publikum og for teknisk tilknytning; vann, avløp osv. Ingen særskilt norm, men ikke mindre enn 50 – 60 m2. Hvis dette rommet bygges på over 100 m2 kan det gis 400.000 kr i ekstra spillemiddelstøtte. (2006)(Møterom/kafe, ”sosialt rom”)

Publikumstoaletter. Dame, herre og hc-toa. To plasser i de to første. Dame og hc kan sikkert kombineres.

En liten vestibyle eller inngangsparti for spillere og publikum med muligheter for billettsalg.  Disse rommenes størrelse avhenger selvsagt av forventet publikumsbesøk og tilstrømmingen til publikumsåpen hall.
Tekniske rom.

Garasje ismaskin.
Isprepareringsmaskinen skal ha sin garasje. Maskinen er et kjøretøy på størrelse med en varebil, (kassevogn). I en ishall med normal drift blir ismaskinen kjørt, i alle fall på kveldstid og i helger, minst hver annen time. Som det fremgår av spesifikasjonene for disse, rommer tanken for avskrapet inntil 3m3.  Det vil si at det minst hver annen time må være mulig å kvitte seg med 3m3 isavskrap. Dette kan gjøres ved at rommet utstyres med en smeltegrop med ca. 3m2  åpning og 1,5 – 2m dybde. Avskrapet kan også kjøres ut hvis det er rimelige muligheter på utsiden. Under enhver omstendighet bør garasjen ha port ut.
Denne garasjen setter gjerne standarden for de øvrige tekniske rommene, som ofte legges i rekke langs en side. Målet 6m blir derfor ofte dermed standarden for hvor ”dype” de andre tekniske rommene blir. Takhøyden i andre rom kan imidlertid være 2,4m.

Teknisk lager. Ingen spesifikke krav, men gjerne 4 x 6m. Skal inneholde diverse redskap for vedlikehold av is og for anlegget for øvrig samt ekstra målsett, minimål, minivant etc. etc. Bør ligge vegg i vegg med ismaskinen av hensyn til bruk av samme port i vantet.

Teknisk rom. Ingen spesifikke krav, men gjerne 4 x 6m. Inneholde arbeidsbenk, sliperom, varmvannsberedere, el.tavler etc.

Rom for kuldemaskiner. Bør rådføre seg med leverandør. Det er blitt vanlig med komplette ”frysebokser”, dvs at kuldeanlegget kommer i en lukket boks. Et eget rom bør være 3 x 4 -6m. Bør ligge vegg i vegg med teknisk rom. En stor dør av hensyn til eventuelle senere utskiftinger eller reparasjoner. Skal ligge ved et hjørne av banen av hensyn til koblingen av samlestokker/banerør.

Plass for ventilasjon.  Hensyn må tas til plassering av ventilasjon. Både garderobeventilasjon og hallventilasjon. Dette er to atskilte anlegg. Dette trenger ikke særskilt rom, men kan plasseres i hallen.

Kontor for banemannskap. 3 x 4m.

Utendørs kunstisbaner for ishockey, kunstløp og kortbaneløp.

Det er selvfølgelig mulig å anlegge åpne kustisflater med de mål som er angitt ovenfor. Det gjøres også tid om annen. Flere av dagens ishaller var faktisk åpne flater fra starten av. Imidlertid viser erfaringen at problemene med å holde disse flatene i kontinuerlig drift og dessuten det faktum at de har lang under halvparten så lang isperiode som en hall, gjør at disse anleggene ikke er anvendbare til f.eks. seriespill. Det finnes 4 -5 slike baner i Norge, men det forgår ingen organisert aktivitet på disse. De telles heller ikke med i forbundets anleggslister. Kan gjøre nytte på utsiden av en ishall som en avlastning i den mest hektiske del av sesongen. Da nytter man samme fryseanlegg for begge banene.

Nærmiljøanlegg.
Departementet gir tilskudd til åpne nærmiljøanlegg med kunstis. Banen skal da være betydelig mindre enn overnevnte anlegg. Slike bygges også i liten grad og er som reglene for nærmiljøanlegg sier, kun til bruk for uorganisert aktivitet. Kan ha en viss betydning hvis det finnes en større bane eller hall i rimelig avstand hvor den enkelte kan videreutvikle seg.

 

Anlegg for lengdeløp.

Haller for lengdeløp.
Størrelsen på en hall for lengdeløp fremgår av beskrivelsene i avsnittene nedenfor hvor aktuelle banestørrelser beskrives. Haller med 400m baner er det ikke mange av selv på verdensbasis. Disse hallene har i tillegg til lengdeløpsbanene også is på innerbanen som da gjerne brukes til en eller to hockeybaner. Dette er typiske haller for kombinasjonsbruk. Men som det fremgår av avsnittene nedefor kan lengdeløp, særlig for de yngste løperne, gjerne forgå på mindre baner og da også i ditto haller. Man bør derfor være åpen for å bruke de løsninger som kan være tilgjengelig for haller også av mindre kaliber. Helt til slutt i denne artikkelen viser vi til en slik løsning.

Åpne kunstisflater for lengdeløp.
I motsetning til hockey er de langt fleste kunstfryste lengeløpsbanene utendørsbaner. Innerbanene er ikke alltid kunstfryste, men det forekommer der hvor det er aktuelt å kombinere med bandy.

Aktuelle banestørrelser.

 Standardbane på 400m og 333,33m
ISU-mesterskapene må foregå på en 400m standard hurtigløpsbane. Konkurransene i hurtigløp på skøyter ved de olympiske vinterleker må gås på en 400m standardbane på kunstis. Banen må være i samsvar med ISU Regulations. Se ISUs regelverk for hurtigløp § 208 og 209 For nasjonale mesterskap gjelder hovedprinsippene i ISUs mesterskapsbestemmelser (se § 22 pkt. 5 Konkurranseregler i Lover for Norges Skøyteforbund). Verdensrekord og norske rekord: I tillegg til andre bestemmelser må banen være 400m standardbane for å kunne godkjennes som verdensrekord og norsk rekord.

Mindre kunstisbaner for hurtigløp
Etter ISUs regelverk kan hurtigløp på skøyter godkjennes på baner med minstemål 200m (én runde) se ISUs regelverk for hurtigløp § 204: «Andre baner». Også mindre hurtigløpsbaner enn standardbane kan bygges som kunstisbane.

Trening og konkurranser på mindre hurtigløpsbaner
Hurtigløpstrening kan helt utmerket drives på høyt nivå på et langt mindre areal enn det som trengs til standardbaner på 400m eller 333m. Det kan også arrangeres nasjonale og internasjonale konkurranser på andre baner enn standardbaner. selv om de aller fleste internasjonale og nasjonale konkurranser i dag blir arrangert på 400m bane eller 333m bane. Minste banestørrelse for hurtigløp etter ISUs regler er 200m én runde.
Til rekruttering og til lokal skøytesport kan en mindre bane absolutt anbefales. Dersom en mindre bane skal brukes til å gå de klassiske skøytedistansene: 500m, 1000m, 1500m osv. er det flere ulike banelengder som passer; og som kan tilpasses lokale forhold og ressurser. Ønskes en mindre bane brukt til konkurranser for løpere på nasjonalt og internasjonalt nivå, anbefales bane på 285 eller 250m. På 285m bane får en hel langside etter start og før mål på 500m og 1500m.

Curlinghaller

Som i hockey forgår all curling innendørs. Curlinghaller bygges normalt for å romme 2, 4 eller 6 baner. Vi har valgt en 4 baners hall som en standardbane. Banene har en isbelagt flate på 4,75 x 45m., totalt 50 x 25m. Banene anlegges som regel to og to ved siden av hverandre med gangpassasje mellom og mot veggene.
Curlinghallen er normalt betydelig mindre enn en hockeyhall, ca. 2/3. Bygningskonstruksjonen kan dermed gjøre enklere og rimeligere.
En curlingspiller opptrer betraktelig ledigere antrukket enn de fleste idrettsutøvere. Kravet til garderbeplass er dermed betydelig mindre, men fortsatt kreves separate garderober for damer og herrer.
Utstyrsrom med reoler for oppbevaring av stener er et krav. Rommet bør være plassert i nærheten av inngangen til selve isflaten. Reolene kan også plasseres på kortsiden av banen.
Hallen har ikke spesielle krav til takhøyde, noe som forenkler prosjekteringen ytterligere. Kravet til sosiale rom synes ufravikelig. Rommet bør plasseres på tvers av banen og utstyres med glassvegg, slik at det er uhindret sikt til utøverne. Frysemaskineriet må ha sitt rom og det må være lagerrom for teknisk utstyr.

 
Kombihallen

Av avsnittene ovenfor kan vi se at isidrettene har betydelig avvikende tekniske krav til tekniske løsninger, men tross alt er det flere likhetspunkter. De tre isidrettsforbundene har gått sammen for å finne en løsning hvor hver enkelts særskilt krav ivaretas, og Isbjørn Arena har derfor fått utarbeidet konseptet «Kombihallen».
Hallen kan beskrives slik:
Til grunn legges en standard hockeyhall med garderober på langsiden.
I en ende av hockeybanen legges en curlinghall med langsiden paralelt med hockeybanens kortside.
Så bygges en mesanin 2.etasje hvor gulvet dekker hele curlingbanen, langs hele langsiden over hockeygarderobene ut over spillerboksene helt ned til enden på hockeybanen. Der svinger den i en bue med ca. 20m radius og følger langsiden oppover til curlingbanen i en avstand ca. 6m utenfor vantet.
Fra denne kanten til ytterveggen på selve hallen er det 15m.  Dette gir en hall med ytre mål på 60 x115m.
Det blir altså et «hull» i 2.etasjen som er litt større enn hockeybanen. Det gir en innerbane på skøytebanen på 233m.
Denne løsningen er den minst mulige hall for alle aktiviteter. Hockey, kunstløp, kortbane og curling får dekket sine behov, mens lengdeløp får en minimal bane. Men den muligheten er fleksibel. Koster man på seg å øke takspennet er det mulig å få til en full 400m bane. Men da vil det koste ditto.
På motsatt side av hockeygarderobene er det god plass under lengdeløpsbanen, 1300m2. Denne plassen er til disposisjon for annet bruk.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>